Naturrisiko i skogbruket

Utbygging og forvaltning av natur har gått fra å være for spesielt interesserte til å bli et allment tema. Naturrisikoutvalget, som leverte utredningen «I samspill med naturen» i februar i år, er en del av dette bildet. Utvalgets mandat var å vurdere risiko for norske næringer og for Norge av at natur forringes og tapes, såkalt fysisk naturrisiko. Utvalget skulle også se på risiko ved mer reguleringer for å redusere tap av natur, såkalt overgangsrisiko.

TEKST: HANNE K. SJØLIE, HØGSKOLEN I INNLANDET OG MEDLEM AV NATURRISIKOUTVALGET

Naturrisiko kan høres fremmed ut, men skogbruket og andre primærnæringer tilpasser seg hele tiden at naturen endrer seg og naturrisiko. Praktiske eksempler er stubbebehandling ved tynning av granskog for å unngå spredning av rotråte og tidlig hogst av tørkestresset skog.

Disse naturrisikoene er innenfor grunneiers kontroll og trenger ingen regulering. For andre naturressurser eller goder gjør mangelen på privat eiendomsrett og effekter som påføres tredjepart regulering fornuftig. Klassiske eksempler er høsting av fiskebestander og biologisk mangfold.

Naturrisiko i skogbruket og de andre næringene er gjennomgått relativt overfladisk i rapporten. Diskusjonens omdreiningspunkt var, som i media, risiko som er forårsaket av nedbygging i skog og fjell. Skogbruket er en av sektorene som påvirkes mest av utbygging, siden tre fjerdedeler av utbyggingen skjer i skog. Det fører utvilsomt til negative virkninger for skogbruket og for andre brukere av skogen ved at mindre areal blir tilgjengelig for tømmerproduksjon, bærplukking og jakt. Det er derfor gode grunner til at utbygging er strengt regulert.

UTVALGETS ANBEFALINGER

Slike utredninger munner ut i anbefalinger som oppspill til ny politikk. For arealer i produksjon skaper rådene fra dette utvalget få overskrifter da de i stor grad omhandler mer kunnskap og rapportering. De spissete anbefalingene er knyttet til nedbygging av natur. Naturrisikoutvalgets flertall mente at skogbruket og andre næringer og Norge som samfunn løper så høy risiko ved nedbygging at regelverket, plan og bygningsloven, og kommunens beslutningsmyndighet må strammes inn.

UENIGHETER I UTVALGET

Jeg tok dissens på anbefalingene fordi jeg ikke kan se at utbygging utsetter norske næringer eller Norge for betydelig risiko som ikke ivaretas i dagens regelverk, eller at statlig styring gir mindre risiko eller bedre forvaltning av natur.

Utredningen kan ikke vise til at verken skogbruket eller andre næringer generelt er blitt skadelidende på grunn av utbygging. Tilstanden til norske økosystemer er svært stabil, og det eneste økosystemet med signifikant endring de siste 20 årene er skog, og det i positiv retning.

Utbygging har konsekvenser og disse må vurderes grundig slik at det kan avveies mellom ulike formål. Beslutninger som skjer på et lavt nivå, nær utbyggingen, gir mulighet for gode avveininger og høy legitimitet. Stabil til bedret tilstand i økosystemene kombinert med stabil til økende produksjon i primærnæringene tilsier at dagens forvaltning i stor grad har klart å ivareta natur og naturressursene i utbyggingssaker. Eksempler på det motsatte finnes, men systemet som helhet er svært funksjonelt.

Det var uenigheter i utvalget som ikke direkte vises i anbefalingene, men som en våken lese vil skimte, for eksempel om kartet over villmarkspreget natur (s. 68-69). Kartet skal angivelig vise at det blir stadig mindre villmark i Norge, men har lav treffsikkerhet på tilstand og bruk av natur. Derfor tar utredningen forbehold: «I deler av disse [villmarkspregede] områdene var bruken mer intens enn i dag, selv om dette ikke vises i kartene. For eksempel var vedhogst og beiting i fjellskogen i mange områder så intensiv at skogog tregrensen ble flyttet opptil flere hundre meter nedover.» Den faglige uenigheten er ikke forbeholdt tiltak og politikk, men er også fremtredende i vurdering av fakta og kunnskapsgrunnlaget.

RISIKO VED ØKT REGULERING

Naturrisikoutvalgets råd om innstramming av dagens regelverk og reduksjon av det lokale selvstyret slår an den samme tonen som i NRK-suksessene Oppsynsmannen og Norge i rødt, hvitt og grått, og preges av en by-mot-land-skillelinje. Rådene er også en videreføring av anbefalinger fra flere nylige ekspertgrupper. Sist i oktober anbefalte Klimautvalget 2050 betydelige innstramninger i arealpolitikken og meldeplikt for hogst av gammel skog. Kombinert med EUs hensikter til å regulere skogbruket tyder alt på at risikoen ved nye reguleringer (overgangsrisiko) er betydelig større enn risikoen ved tap av natur (fysisk naturrisiko).

Som i mange tilsvarende utvalg, var også dette utvalget i stor grad sammensatt av akademikere. Utredningen er nå på høring, og det er viktig å få innspill fra næringslivet, organisasjoner, kommuner og enkeltpersoner fra hele landet.

Stortingsmeldingen om oppfølging av Naturavtalen er ventet i høst. Der er det også svært viktig at skogbruket og andre næringer deltar, ikke bare i politikkutforming, men også i premissene om naturens tilstand og hva avtalen egentlig innebærer.

Utredningen er svært relevant for skogbruket og alle som opptatt av forvaltning av natur. Alle er meningsberettiget. Begrunn i hvilken grad du eller din organisasjon er utsatt for fysisk naturrisiko eller for risiko i form av mer regulering og send inn høringssvar!

Høringsdokumenter: Høring – NOU 2024:2 I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge – regjeringen.no

Frist er 30. juni